Det har også kommet ut flere skjønnlitterære bøker de siste årene der temaet miljøvern/klimaendringer står sentralt. To norske romaner som kom ut i 2009 tar opp dette temaet med helt ulike vinklinger: “Klima X” av Erik Grønner er en spenningsroman om handel med klimakvoter, mens romanen “Steffen tar sin del av ansvaret” av Kristian Valeur er en lettlest og humoristisk historie om en ung mann som flytter ut på hytta for å leve et mer miljøbevisst liv.
Noen nye norske romaner med musikk som tema er “Thunder Road” av Erlend Kaasa, en oppvekstroman der musikken blir en viktig referanseramme og “Fuck you eller penga tilbake” av Aslak Hartberg om bandet Yoga Fire, hip-hop’erne fra Klovner i Kamp. Tore Renbergs bøker om Jarle Klepp har musikken en stor betydning for hovedpersonens ungdomstid og identitet, spesielt i “Mannen som elsket Yngve” passer godt i en litterær analyse med musikk som tema.
Hva som skjer når ulike kulturer møtes, hvordan hovedpersonene forholder seg til og takler det å være tokulturell er sentrale tema i to svenske romaner som har kommet ut de siste årene: “Tett inntil dagene” av Mustafa Can og “Et øye rødt” av Jonas Hassen Khemeiri. Khemeris bok handler om en ung forvirret tunisisk-svensk gutt og er skrevet på “jalla-svensk” med slang ord og gramatiske feil. Svensk-kurdiske Mustafa Can roman kretser rundt moren som ligger for døden og hennes historie – som han kjenner i alt for liten grad, men boka handler også om hans egen oppvekst i en svensk drabant-by. En tredje svensk roman fra 2000-tallet om temaet kulturmøte er “Kall det hva faen du vil” av Marjaneh Bakhtiari.
Romaner fra/om andre kulturer, f.eks om arrangerte ekteskap er tema som flere velger å skrive fordypningsoppgave om. “Djeveljente” av norsk-iranske Mina Bai handler om ei ung jente i Teheran og romanen gir et innblikk i iransk historie. I boka blir hovedpersonen giftet bort til en eldre mann. Romanen kan sammenliknes med “Tusen strålende soler” av Khaled Hosseini.
Annerledeshet og ensomhet skrives det mye om og i fjor kom en roman som er verdt å merke seg: “Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg” av debutantent Kjersti Annesdatter Skolmsvold”. Om en gammel dame meget ensom dame som på slutten av et livet finner ut at hun må gjøre noe for å vise at hun har levd . I Anne B.Ragdes siste roman “Nattønsket” har også ensomheten en sentral plass, og flere har påpekt at få skildrer ensomhet bedre enn Ragde.
